Tilbake til bloggen
Rytter og stevnefunksjonær snakker sammen ved en oppsaltet hest på en stevneplass.
November 20, 2026
6 min lesetid

Steward på norske stevner: Hva bør rytteren og klubben avklare?

Av SportHorses.co.nos redaksjon

NRYF Steward Hestevelferd Stevneplanlegging Ridesport
Hva gjør en steward, og hva bør klubben kontrollere? Vi skiller NRYFs tidsavgrensede vedtak fra spørsmål ryttere og arrangører må avklare.

En steward på norske stevner bør inngå i planleggingen både hos rytteren og arrangøren. Avklar hvem som har funksjonen, hvor dere kan stille spørsmål, og hvilket regelverk arrangementet følger. Norges Rytterforbund regner stewarder som teknisk personell, sammen med blant andre dommere og banebyggere. Start derfor med riktig rolle og riktig kompetanse, ikke med antakelser om hvem som «ordner opp» på stevneplassen. Kilde: Norges Rytterforbund, teknisk personell.

For klubben som planlegger neste sesong, er det dessuten viktig å skille et tidsavgrenset vedtak fra en varig ordning. Her gjennomgår vi hva NRYF faktisk har publisert, og hvilke praktiske spørsmål det er klokt å stille før invitasjonen sendes ut.

Hva er en steward, og hvordan skiller rollen seg fra trenerens?

En steward er en del av stevnets offisielle tekniske personell, ikke ekvipasjens private trener. NRYFs oversikt, oppdatert 10.09.2026, omfatter dommere, teknisk delegat, banebyggere og stewarder i alle grener. Forbundet opplyser at teknisk personell autoriseres av NRYF etter reglene i KR I, Tillegg 5, og må ha gyldig medlemskap i en klubb tilsluttet NRYF. Kilde: NRYF.

For rytteren er et nyttig praktisk skille dette: Be treneren om hjelp med ridningen, og avklar med arrangøren hvem som kan svare på spørsmål om stevnets regler og gjennomføring. Hvis du er usikker på utstyr eller en situasjon på oppvarmingen, bør spørsmålet tas opp før du blir stående med dårlig tid foran start.

I en kursomtale fra Rogaland Rytterkrets, publisert i 2024, ble rollen beskrevet slik: «En steward er hestens HMS ansvarlige». Det er en pedagogisk beskrivelse fra kursomtalen, ikke en fullstendig gjengivelse av myndighet eller oppgaver. Omtalen understreker også betydningen av praksis. Bruk den som bakgrunn, og be NRYF om oppdatert informasjon dersom du vurderer utdanningen. Kilde: Rogaland Rytterkrets.

Avklar rollen før stevnet, så slipper hesten å vente mens menneskene leter etter svaret.

Hva sa vedtaket om Steward 1 og L-stevner?

NRYFs melding fra 26.06.2025 beskrev en prøveordning der Steward 1 kan fungere som Chief Steward til og med L-stevne, forutsatt at stevnet ikke er et mesterskap over kretsnivå. Forbundsstyret fattet vedtaket 12. juni, og den oppgitte prøveperioden var fra 1. august 2025 til 31. desember 2026. Dette er rammen i den publiserte meldingen, ikke en bekreftelse på hva som gjelder etter prøveperioden. Kilde: NRYFs melding om ordningen.

NRYF begrunnet tiltaket med enklere stevneavvikling, reduserte kostnader og mer aktivitet. Meldingen sier også at en grundig evaluering innen prøveperioden vil danne grunnlag for en eventuell permanent endring etter 2026. Ordet «eventuell» er viktig: Meldingen lover ikke at ordningen blir videreført. Kilde: NRYF.

Planlegger klubben et senere stevne, bør den derfor få bekreftet bemanningskravene før personell avtales. Ikke bruk en gammel nyhetsartikkel alene som bestillingsgrunnlag. NRYFs reglementsside, oppdatert 29.10.2026, viser både generelt konkurransereglement og egne grenreglementer; siden er det naturlige utgangspunktet for å finne riktig dokument. Kilde: NRYFs reglementsoversikt.

Hvordan kan klubben kontrollere kompetansen?

Klubben kan bruke NRYFs oversikt over autorisert teknisk personell som utgangspunkt for kontrollen. NRYF opplyser at personellet kan finnes på NRYFstevne.no ved å filtrere etter grener og profesjoner, og at man må være logget inn for å se søkeresultatet. Dersom en person ikke står med riktig kompetanse, viser forbundet til en kontaktperson på informasjonssiden. Kilde: NRYF.

En fornuftig arbeidsmåte er å holde tre spørsmål fra hverandre: Hvilken kompetanse er registrert? Hvilken funksjon skal personen fylle? Hva krever akkurat dette arrangementet? Tabellen nedenfor er en praktisk sjekkhjelp, ikke en erstatning for reglementet.

Opplysning dere har Hva bør avklares videre?
En person har sagt ja til å hjelpe Hvilken konkret funksjon gjelder avtalen?
Et navn finnes i kompetanseoversikten Stemmer gren og profesjon med oppgaven?
Klubben viser til en prøveordning Dekker perioden og vilkårene det planlagte stevnet?
Flere personer deler på arbeidet Hvem er kontaktpunkt når spørsmål oppstår?

Skriv gjerne funksjon, kontaktinformasjon og avtalte oppgaver i samme arbeidsplan. Det gjør overleveringen enklere dersom en nøkkelperson blir forhindret. Unngå at hele bemanningsplanen bare finnes i en privat meldingstråd.

Hva bør rytteren spørre om før start?

Rytteren bør først avklare hvor spørsmål skal rettes, og deretter ta opp konkrete uklarheter i god tid. En generell forsikring om at «utstyret alltid har vært brukt før» er et dårligere utgangspunkt enn et presist spørsmål om det utstyret og den klassen du faktisk skal ri.

Lag gjerne en kort sjekkliste sammen med treneren:

  • Finn arrangørens kontaktpunkt før avreise.
  • Noter spørsmål om utstyr eller praktisk gjennomføring på forhånd.
  • Avklar hvem som følger hesten, og hvem som snakker med arrangøren.
  • Legg inn tid til å få svar uten å forhaste oppvarmingen.
  • Ta med erfaringene hjem og oppdater planen før neste stevne.

For en uerfaren ekvipasje kan dette være like nyttig som å øve på selve programmet eller banen. Målet er ikke flere kontrollpunkter for kontrollens skyld. Målet er færre avbrudd og en mer forutsigbar ramme rundt hesten. Se også vår gjennomgang av hvordan du velger dressurprogram før stevnet.

Hva er dokumentert, og hva må vurderes på stedet?

Autorisasjon og publiserte regler er dokumenterbare opplysninger; hva en bestemt hest trenger av tid, støtte og tilvenning, må vurderes individuelt. NRYFs informasjonsside beskriver autorisasjonsordningen, men sier ikke hvordan en konkret ekvipasje vil fungere på en travel stevneplass. Kilde: NRYF om teknisk personell.

Ved kjøp av konkurransehest bør du derfor spørre selgeren om hestens erfaringer utenfor selve konkurransebanen. Hvordan håndteres venting? Hvordan fungerer den når andre hester kommer tett på? Hvilke rutiner bruker rytteren før start? Be om konkrete beskrivelser fremfor merkelapper som «stevnevant».

Dette er vurderingsspørsmål, ikke en påstand om at en rolig oppvarming garanterer et vellykket kjøp. Sammenhold svarene med prøveridning, egne ambisjoner og faglige råd. Vår artikkel om hva feil og stil i sprang kan fortelle om hestevalget viser en annen måte å se bak resultatlisten på.

Hvilke spørsmål går igjen om steward på stevne?

Er en steward det samme som en dommer?

Nei. NRYF fører stewarder og dommere som ulike kategorier av teknisk personell. Hvilke konkrete oppgaver som følger funksjonen, må leses i relevant regelverk. Kilde: NRYF.

Gjelder prøveordningen automatisk videre?

Meldingen fra 26.06.2025 oppgir sluttdato 31. desember 2026 og omtaler en eventuell permanent endring etter evaluering. Få videre ordning bekreftet hos NRYF før klubben planlegger med den. Kilde: NRYF.

Hvor finner jeg riktig konkurransereglement?

NRYFs reglementsside samler generelt konkurransereglement og grenreglementene. Kontroller dokumentets gyldighetsdato fremfor å stole på en tidligere nedlastet kopi. Kilde: NRYF.

God stevneplanlegging begynner med tydelige roller og spørsmål som stilles tidlig. Når du vurderer neste hest, ta med hele stevnedagen i vurderingen, ikke bare minuttene inne på banen. Du finner flere faglige innganger til et gjennomtenkt hestevalg i Sport Horse News.